Har bestandig drømt om en storlaks på en hånds fluestang, og jeg har ikke blitt noe mindre sjalu når jeg hører min fiskekompis fortelle om alle laksene som han har tatt. Paul sin største laks på enhånds er 9kg, så det kan ikke være en umulighet å slå den. Seint på sesongen bestemmer vi oss for å ta en tur, kun for å fiske etter laks med en hånds.
Vel framme med stor entusiasme og en plan om å få en storlaks, rigger jeg ei LTS X1 10" kl7 med et adapted snøre flyt/int. Flua forblir hemmelig :-)
Ettter noen timers fiske uten stramt snøre, tar Paul turen litt lenger ned i elva, jeg blir igjen, har en følelse av at dette er plassen der det skal skje. På motsatt side fisker Robert, en flott kar som vi traff ved elva. Ikke lenge etter at Paul har gått, kjenne jeg at det er noe som tar forsiktig tak i flua, jeg løfter stanga og snøret blir stramt. Dette er jo helt sykt, noe tung bare drar av gårde.
Skytelina forsvinner fort ut av snella, så kommer backingen, meter for meter bare forsvinner ut fra snella, denne følelsen av å ikke ha noe kontroll, gav meg et utrolig kick. Robert ser va som skjer, og roper over om jeg trenger hjelp, gjerne det roper jeg tilbake. Hvor i f... er Paul tenke jeg, han må jo bare få me seg at jeg knuser persen hannes, denne må da være over 9kg.
Etter 4-5 lange utras er Robert på plass for å hjelpe meg, nesten litt desperat ber jeg han om å ta bilder, så har jeg et bevis til Paul. Fisken har jeg bestemt meg for å sette ut igjen, så jeg kjøre den så hardt som jeg tørr, det durer i stang og snelle, dette er jo bare sykt spennende.Etter ca 20 min, ser jeg mitt snitt til å lande min første storlaks på enhånds, med god hjelp fra Robert, ligger laksen pent på elvekanten, og fy f... for en fisk, en feit sølvblank holaks med lus, ca 12kg, dette er jo helt rått brøle jeg ut, full av adrenalin i kroppen.
Etter at bildene er tatt, settes min skjønnhet tilbake til sitt rette element. Jeg takker Robert for kjempe god hjelp, så går vi tilbake til gapahuken for å vente på Paul. For en opplevelse tenker jeg for meg sjøl.
Etter at bildene er tatt, settes min skjønnhet tilbake til sitt rette element. Jeg takker Robert for kjempe god hjelp, så går vi tilbake til gapahuken for å vente på Paul. For en opplevelse tenker jeg for meg sjøl.
Det var lite liv nede i elva, forteller Paul da han kommer bort, tenkte jeg skulle holde meg litt, men det klarte jeg ikke, og nesten litt overivrig, detter det ut " da har e knust pers`n din Paul"
Etter å ha lagt fram bevisene over min stolthet, kommer de fra Paul "hmmmm, ja den blir vanskelig å slå :-)
Tight line
Tony
